Langfredagstanker

Vi er kommet til langfredag i i den stille uke. I Jerusalem har ti tusenvis, ja kanskje hundre tusen feiret påskemåltidet til minne om at Gud ledet folket ut av Egypt – til frihet.
Jesus og hans disipler har også holdt tradisjonelt påskemåltid. I det de har løftet det tredje begeret – Velsignelsens beger – videreutvikler Jesus påskemåltidets betydning. Nå peker ikke måltidet lenger bare tilbake mot blodet fra lammet som ble strøket på dørkarmen som gjorde at dødsengelen gikk forbi (påske betyr «gå forbi»). Nå peker beger også fremover mot Guds lams død og det blod som gjør at døden også en dag skal gå forbi.

Skjærtorsdag og langfredag er altså nært koblet sammen i teologi, men også i hendelsesforløp.

Påskemåltidet avsluttes tradisjonelt sent på natten – det skal gjerne vare i 4-5 timer. Noe av bakgrunnen for det er at påskenatt er våkenatt i jødiske tradisjon. Det er en natt med forventning om at Messias skal komme for å fri israelsfolket akkurat denne natten.
Den forventningen er Jesus nå i ferd med å tre inn i der han gjør sine siste kamper i Getsemane for å overgi seg frivillig til den romerske makten.

Jeg husker godt altertavlen i gamle Østre Porsgrunn kirke. Det var mange lange gudstjenester som gikk med til å studere dramatikken i at Jesus henger på korset med flere av sine kjære knelende rundt. Over Jesus henger en titulus som var vanlig ved sette opp ved korsfestelser for å forklare bakgrunnen for at man hadde blitt korsfestet. Pilatus har bestemt at det skal stå INRI (Iesus Nazarenus Rex Ioudaerorum)  over Jesus. Det er latinsk og betyr Jesus fra Nasaret, jødenes konge.
De jødiske rådsherrene likte dårlig at Pilatus sendte et stikk i retning jødenes håp om en messiansk konge. Nå hadde de fått ham, kledd naken, ynkelig og hengende på et kors.
 

Den hebraiske innskriften ville for en jøde høres ut som en henspilling til Guds navn: Yeshua Hanotzri Vemelek Hayehudim. Tar vi forbokstavene i denne tittelen slik vi gjorde i med det latinske får vi akronymet YHVH – Jahve, Guds navn.

Det er Gud selv som henger på korset denne fredags ettermiddagen. I motsetning til han som har den jordiske makten i Jerusalem denne dagen, Pilatus, så vasker ikke Gud hendene sine i møte med urett, død og lidelse.

Nei Gud, Jahve -  han som skapte himmel og jord,  går rett inn i uretten, lidelsen og døden.

En av de tidlige kirkefedrene sa noe sånt som at han som spente himmelvelvingen opp mellom sine hender ble selv spent fast til korset.

Det er langfredagens store mysterium   

(bilde: ReidarHv - Wikipedia)